Ofte stilte sporsmal (FAQ?) om fotografier:
Svarene:
Eurofoto Fotoservice-programvaren stotter folgende filformater for fotografier/bilder:
| Betegnelse |
Fil |
Beskrivelse |
| JPEG |
*.jpg |
Grafikkformat for komprimert lagring av fotografier. Mye brukt av digitalkameraer og pa Internett.
Standarden er utarbeidet av " J oint P hotographic E xperts G roup". |
| PNG |
*.png |
P ortable N etwork G raphics - rastergrafikkformat med tapsfri bildekompresjon.
Stotter gjennomsiktighet (alfakanal). |
| BMP |
*.bmp |
B it m a p - grafikkformat for operativsystemene Microsoft Windows og OS/2. |
| GIFF |
*.gif |
G raphics I nterchange F ile F ormat – grafikkutvekslingsformat (spesielt for webgrafikk).
Lav fargedybde (maks. 256 farger), stotter "gjennomsiktige" farger). |
| TIFF |
*.tif |
T agged I mage F ile F ormat – grafikkutvekslingsformat.
I Eurofoto Fotoservice- programvaren stottes ikke gjennomsiktighet og delvis ikke bruk av nivaer i TIFF-formater. |
De optimale filformatene er JPG og PNG.
Eurofoto Fotoservice-programvaren angir ikke hvilke bildeformater som ikke stottes.
Et fargerom er en sammenfatning av alle farger som faktisk kan fremstilles i et bilde.
Alt etter bilderedigeringsprogrammet og anvendte opptaks- og utskriftsutstyr avviker fargerommene fra hverandre.
Noen Nikon-kameraer tar bilder, f.eks. i det spesielle "Nikon sRGB"-formatet, og Adobe Photoshop bruker ofte sitt eget "Adobe sRGB".
Som en standard og et tverrsnitt av fargerommene har det enkle "sRGB"-formatet (standard RGB) slatt gjennom.
Med dette fargerommet kan alle digitalkameraer, skannere, skjermer og utskriftsdrivere kommunisere.
I produksjonen blir fotografiene alltid behandlet i "sRGB"-fargeformatet, og fotografier i andre RGB-formater blir automatisk og uten kvalitetstap konvertert til "sRGB"-formatet. De fleste digitalkameraer tar fotografier i sRGB-format, sa det burde ikke v?re noe problem.
|
Det er best a unnga fotografier i CMYK-fargerommet.
Var arbeidsprosess i produksjonen er optimalisert bare for RGB-fargerommet.
|
"Automatisk bildeoptimering i laboratoriet" (for forkortet til ABO) forbedrer eller optimerer kvaliteten pa bildene og er som standard aktivert i programvaren CEWE FOTOBOK / CEWE FOTOVERDEN.
Med denne forhandsinnstillingen blir alle bilder i et prosjekt analysert og ved behov korrigert for a fa et ideelt utskriftsresultat. Den forbedrer kontrasten i fargene og fargemetningen og demper dessuten eventuell feilbelysning og eventuelle fargeflekker.
Mer belysning av skygger pa morke bildepartier gir betydelig flere detaljer. I tillegg forbedres eventuelle farger pa hud, vegetasjon og himmel. Den nodvendige styrken pa all korrektur opplyses gjennom en forutgaende bildeanalyse. Hvert bilde far dermed sin spesielle korrektur som er tilpasset bildeinnholdet. Det individuelle bildeinntrykket blir ikke endret av bildeoptimeringen.
Vi anbefaler a la bildeoptimeringen v?re pa som standard hvis ikke du selv har optimert bildene dine med et bilderedigeringsprogram. Siden disse bildeoperasjonene brukes automatisk pa laboratoriet, er det ingen forhandsvisning i bestillingsprogrammet.
Eksemplene under (til venstre uten og til hoyre med bildeoptimering) gir imidlertid et inntrykk av virkningen av den automatiske bildeoptimeringen i laboratoriet.
|
Uten automatisk bildeoptimering
|
|
Med automatisk bildeoptimering
|
|
|
|
Mer liv gjennom tilpasning av hudtone og kontrast.
|
|
|
|
Litt mer belysning av skyggepartiene, tydelig flere detaljer i forgrunnen og en klar himmel.
|
|
|
|
Korrigering av underbelysning.
|
|
|
|
Flere detaljer på bilder tatt om natten.
|
|
|
|
Større kontrast og fargetilpasning av himmel og vegetasjon reduserer fordampningen i landskapet.
|
|
|
|
Levende hudtoner og lett mer belysning av skyggepartiene.
|
|
|
|
Vakrere himmel og mer kontrast i forgrunnen.
|
|
|
|
Litt mer belysning av bildet og kraftigere vegetasjonstoner.
|
|
|
|
Klarere bilderesultat med flere detaljer og økt kontrast.
|
"Automatisk bildeoptimering pa laboratoriet" kan slas pa og av for hvert enkelt foto (med den tilsvarende knappen pa verktoylinjen).
Blant alternativene/bildene kan det foretas en standard innstilling som gjelder for alle bilder.
Husk:Hvis du ikke arbeider med en noyaktig kalibrert skjerm og bilderedigeringsprogrammet ikke stotter kalibrering, kan utskriftsresultatet bli noe annerledes enn forventet.
|
Grafikkspesialister kalibrerer monitorer spesielt egnet for formalet med hjelp av et fargemaleapparat (Colorimeter).
Som midlertidig losning kan du stille inn folgende veiledende verdier (hvis dette stottes av skjermen din ).
Standardinnstillinger
Fargetemperatur: 6500 Kelvin
Gamma: 2,2
Lystetthet (luminans):
ca. 120–140 cd/m? for TFT-skjermer
og 120 cd/m? for CRT-skjermer
Dette tilsvarer stort sett sRGB-standarden som det arbeides med i produksjonen.
|
Generelt sett anbefaler vi at den automatiske bildeoptimeringen i laboratoriet er slatt pa som standard.
I noen tilfeller kan det riktignok v?re fornuftig a sla av funksjonen, for eksempel nar de innlagte filene allerede er optimert med et bilderedigeringsprogram (helst pa en kalibrert skjerm) med farge, kontrast eller lysstyrke. Det anbefales ogsa a deaktivere den automatiske bildeoptimeringen for fargekritiske bilder der det ikke onskes ytterligere hvitbalanse: Dette gjelder for eksempel bilder som er tatt under spesielle lysforhold (solnedgang, i skinnet fra et stearinlys, kunstig belysning med varme toner), for ellers kan den spesielle stemningen bli odelagt. Ogsa nar det gjelder grafiske motiv (f.eks. i Comic-stil) bor den v?re slatt av for sikkerhets skyld.
Du kan kople "automatisk bildeoptimering" helt ut eller inn i "Alternativer" under "Bilder", eller pa verktoylinen for hvert enkelt bilde som markeres.
Bilder gjores alltid litt skarpere som en del av tilpasningen til utskriftssystemet, enten den automatiske bildeoptimeringen er aktivert eller deaktivert.
Vi anbefaler at bildedata ikke gjores for skarpe pa forhand.
Sa snart du legger et bilde inn i bildeprosjektet som er redigert i et bilderedigeringsprogram, blir du forespurt om den automatiske bildeoptimeringen. Na kan du aktivere eller kople ut den automatiske bildeoptimeringen for det aktuelle bildet.
Imidlertid kan du alltid konfigurere funksjonen akkurat som du vil via vare programvareinnstillinger.
I prosjektredigeringen kan du da, via "Alternativer" (pa tittelmenylinjen) ga inn pa omradet "Bilder".
Her kan du velge ulike alternativer for bildeoptimeringen i laboratoriet:
-
Du kan velge om du skal redigere hvert enkelt bilde med et bilderedigeringsprogram eller om du skal ha bildeoptimering i laboratoriet. Eller om du i dette tilfellet skal kople bildeoptimeringen inn eller generelt.
-
Du kan velge om den automatiske bildeoptimeringen skal brukes pa alle nye bilder (enten de er redigert eller ikke).
-
For bilder som allerede befinner seg i prosjektet og ikke er redigert, kan du aktivere eller deaktivere bildeoptimeringen generelt.
I etterkant og for hvert enkelt bilde kan du ogsa deaktivere (eller aktivere) den automatiske bilderedigeringen:
Merk da det aktuelle bildet pa produktsiden.
Pa verktoylinjen over sidevisningen i omradet "Bilder" finner du knappen "Automatisk bildeoptimering i laboratoriet..." (med tre avbildede gule stjerner).
Alt ettersom du onsker a aktivere eller deaktivere funksjonen for det valgte bildet, er knappen merket med eller uten farge.
Programmet kontrollerer bildematerialet og optimaliserer dette for produksjon og sending.
Det blir tilpasset for optimal storrelse og for a holde filen sa liten som mulig.
Dette sparer lagringsplass og tid under brenneprosessen og online-overforingen.
Kvaliteten reduseres ikke fordi opplosningen til de komprimerte fotografiene er noye tilpasset for optimal trykkeopplosning i produksjonen.
Det kan du ved hjelp av CEWE FOTOCISNING.
Der har du mange redigeringsverktøy til disposisjon for bildet ditt, for eksempel til korrigering av lysstyrke og farger, beskjæring, speilvending, innretting, samt stiliserings- og forvrengningsfilter for å endre bildet i kunstnerisk retning (oljemaleri, kulltegning osv.).
Du finner detaljer i avsnittet "Assistentene" i kapittelet "CEWE FOTOVISNING" i denne hjelpen.
Det gjør du ved hjelp av redigeringsrammen som vises rundt bildet.
Flytt musepekeren over rammen (ikke til et av håndtakene), da endrer musepekeren seg, og du kan forskyve bildet når du trykker ned og holder venstre museknapp inne.
Størrelsen på bildet kan du endre ved hjelp av håndtakene.
Med håndtakene i hjørnene (og venstre museknapp trykt ned) kan du endre størrelsen proporsjonalt i bredden og høyden. Sideforholdet opprettholdes.
Med håndtakene på siden (og venstre museknapp trykt ned) kan du forskyve den aktuelle kanten, altså endre bredden eller høyden på bildet.
Det er enda et dreiehåndtak som ligger litt inni rammen.
Med dette kan du dreie bildet om dets eget midtpunkt.
For bedre a lofte bildene ut av bakgrunnen eller fremheve dem kan du forsyne dem med en rammet, som da blir skrevet ut eller eksponert.
Som egenskaper for rammen kan du angi bredde (linjetykkelse) og en farge.
Marker det innlimte bildet i CEWE-FOTOBOKEN ved hjelp av venstre musetast. Pa verktoylinjen velger du na funksjonen rammer og skygger.
Klikk med venstre musetast pa denne funksjonen, og da apnes et vindu. Her har du na mulighet til a angi rammens egenskaper.
Rammestyrken stilles inn i trinn pa 1/10 mm, dvs. at en inntasting pa "3" genererer en ramme med en styrke pa 0,3 mm og ikke pa 3 mm!
Fargen kan du velge som grunnfarge, eller du kan klikke pa et fargekart og bestemme en egen farge.
Dette alternativet i CEWE-FOTOBOKEN er en meget virkningsfull og elegant designfunksjon.
Til dette temaet finnes det en videovisning.
Skygger gir de innlimte bildene i CEWE FOTOBOK en svrt vakker virkning.
Bildene kommer sterkere frem i forgrunnen.
Velg ønskede innstillinger for skygge.
"Avstand" angir hvor mange millimeter skyggen forskyves i bildet.
Man simulerer da om lyskilden ligger rett over midten på bildet eller utenfor.
"Intensitet" angir hvor gjennomsiktig/mørk skyggen skal være.
0 % er helt gjennomsiktig (nederste verdi er derfor 1 %), og 100 % er helt svart. (Jo høyere bildet svever over sidebakgrunnen, desto mindre blir intensiteten på grunn av strølys fra sidene.)
Med "Retning" kan man bruke musen og flytte en glidebryter og stille inn fra hvilken retning lyset skal komme som kaster skygge – og dermed retningen på avstanden.
Pass på eksempelvisningen nederst i det åpne vinduet.
Merk: Hvis avstanden = 0 mm, er retningen likegyldig.
"Uskarphet" er hvor skarp eller myk kanten på skyggen er. Ved "0 px" får man en hard skygge, og jo større verdien på uskarpheten er, desto mykere blir skyggekanten.
Husk: Dette krever stor datakraft, og hvis det er snakk om mange bilder med myk skygge, kan det ta datamaskinen en god stund å gjøre jobben. "Overskridelse" er størrelsen på skyggen (for å simulere fjerning av en lyskilde). Hvis lyskilden som kaster skygge, skal være solen, går lysstrålene parallelt med hverandre, og skyggen er like stor som bildet, eller overskridelsen er 0 mm stor. Men hvis lyskilden er liten og nærmere over bildet (f.eks. en taklampe), går lysstrålene i kjegleform (divergerer), og skyggen er større enn bildet. Jo nærmere lyskilden er bildet (f.eks. i en skrivebordslampe), desto større bli skyggen. (Se til høyre.)
Merk: Hvis overskridelsen er større enn avstanden, dekker skyggen bildet på alle kanter.
|
Sol
|
Taklampe
|
Skrivebords-
lampe
|
|
|
|
|
|
Pass på størrelsen på skyggen!
|
Ved en kombinasjon av disse parameterne kan man gi inntrykk av at bildet svever tett over bakgrunnen (litt avstand og overskridelse, hard skyggekant, høy intensitet), eller at det svever høyt over bildet (større avstand og overskridelse, myk skyggekant, lavere intensitet).
Man må passe på hva som reelt skjer med en skygge ved bruk av ulike lyskilder og avstander til bakgrunn (f.eks. bordflate).
Folg med pa forhandsvisningen i vinduet som apnes.
TIPS: Fine, smale skygger skiller ofte fotografier fra bakgrunnen pa en gunstig mate.
Pa den maten virker den utformede CEWE-FOTOBOK-siden mer interessant og tiltalende.
Den optimale pikselstorrelsen for egne fotografier som bakgrunn pa CEWE-FOTOBOK-siden avhenger naturligvis av fotobokens format og storrelse.
Bildestorrelsen kan godt underskrides. Det viktigste er at kvalitetsvisningen er gronn. Bilder med mindre mal forblir uendret.
Eventuelt blir bildestorrelsen tilpasset i programvaren for det virkelige malet som kreves, og fotografiene fremstilt i nodvendig opplosning ifolge bestillingen.
Til dette temaet finnes det en videovisning.
CEWE FOTOVISNING er den sentrale programmodulen for redigering av fotografier.
Der kan du forbedre et fotografi, for eksempel korrigere over- og underbelysning, kontrastsvakheter, fargeflekker eller rode oyne.
Du kan forandre fotografiet i kunstnerisk retning, for eksempel konvertere det til et svart-hvitt-bilde, utstyre det med en sepiaeffekt eller gi det utseende som et oljemaleri eller en tegning.
Du kan forvrenge, speilvende, rotere og gjore mye annet med et fotografi.
Ved hjelp av CEWE FOTOVISNING kan du administrere og klassifisere fotografiene dine, utstyre dem med titler og kommentarer og la dem filtreres ved hjelp av disse og andre metadata (bare vise bestemte bilder).
CEWE FOTOVISNING kan ogsa apnes som et selvstendig program (eget ikon pa skrivebordet, hurtigmeny via Fotografier i utforskeren).
For lettere a finne bildene i utvalgsomradet eller a bruke dem til ulike produkter er det mulig a vurdere et bilde.
Ved vurderingen far et bilde et antall stjerner som vises i utvalgsomradet.
Denne vurderingen kan v?re enda en mulighet for a sortere bildene.
På symbollinjen i Fotoexplorer ligger symbolet "Visning". Der finner du kommandoene
|
"Sorter etter filnavn"
|
Viser bildene i alfabetisk rekkefølge i forhold til filnavnene.
|
|
"Sorter etter opptakstidspunkt"
|
Viser bildene i kronologisk rekkefølge etter når de ble tatt.
|
|
"Sorter etter vurdering"
|
Viser bildene med best vurdering først (antall stjerner).
|
|
"Filtrer billeder efter"
|
"Filtrer bildene etter"
Du kan filtrere bildene etter:
laveste vurdering (bare bilder med minst den angitte vurderingen vises),
filnavn, også en del av navnet (bare bilder med f.eks. teksten "Ferie" i filnavnet vises),
eller etter det benyttede kameraet (liste med valg av benyttede kameraer).
|